Vi har samlet et utvalg spørsmål og svar fra webinaret i denne artikkelen.
Om du ikke har sett webinaret, kan du se det her.
Oversikt over spørsmål:
- Hva regnes som "tilstrekkelig dokumentasjon"? Det oppleves som om det er stor grad av skjønn hos de ulike kommunene.
- Hvorfor krever noen kommuner situasjonsplan for tiltak som ikke endrer fotavtrykket (f.eks. fasadeendring eller installasjon av pipe)?
- Er det riktig at ansvarlig søker kun har ansvar for at dokumentasjonen er med, mens prosjekterende har ansvar for at innholdet er riktig?
- Skal avstand til vei måles fra veggliv eller fra kanten av takflaten/takutstikket?
- Hva er regelen for når takutstikk må regnes med i avstand til nabo? (Er det ved 40 cm, 60 cm eller over 1 meter?)
- Kan kommunen kreve gebyr for mangelbrev eller supplering av informasjon? Finnes det en lovparagraf som regulerer dette?
- Hvordan skiller man mellom et formelt mangelbrev (gebyrlagt) og en forespørsel om tilleggsinformasjon?
- Hvordan kan man få innsyn i naboens dispensasjoner hvis man mistenker at det bygges utover det som er lovlig?
- Hvis kommunen ber om en revidering av situasjonsplanen, må man betale for en helt ny plan, eller kan man redigere den man allerede har påbegynt?
- Kan man hente ut koordinater for tiltaket direkte fra situasjonsplan-verktøyet?
Skjønn, dokumentasjonsskrav og tolkning av lovverket
Disse spørsmålene er besvart av Caroline Welle fra Byggesaksguiden.
-
Hva regnes som "tilstrekkelig dokumentasjon"? Det oppleves som om det er stor grad av skjønn hos de ulike kommunene.
Svar: Plan- og bygningsloven sier at søknaden skal inneholde “de opplysninger som er nødvendige for at kommunen skal kunne gi tillatelse til tiltaket”. Det vil variere mye fra tiltak til tiltak og det er opp til kommunen å vurdere hvilken dokumentasjon som er nødvendig som et ledd i saksbehandlingen. Byggesaksforskriften § 5-4 forsøker å konkretisere hvilke opplysninger dette kan være, men også etter denne bestemmelsen skal opplysningene være med “i den utstrekning de er relevante for tiltaket og nødvendige for kommunens behandling”.
Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) holder for øyeblikket på å revidere bestemmelsen om søknadsdokumentasjon i byggesaksforskriften, blant annet for å tydeliggjøre hvilken dokumentasjon som alltid skal med, hvilken som skal med der den er relevant for det spesifikke tiltaket og hvilken kvalitet dokumentasjonen skal ha.
-
Hvorfor krever noen kommuner situasjonsplan for tiltak som ikke endrer fotavtrykket (f.eks. fasadeendring eller installasjon av pipe)?
Svar: Det er fordi en situasjonsplan ikke bare skal vise utstrekningen av tiltaket, men også plasseringen, slik at det er helt entydig hvor tiltaket er plassert, både for saksbehandlingen og for fremtiden. En situasjonsplan vil da vise entydig hvilken bygning fasadeendringen eller pipen er plassert på, og eventuelt hvilken pipe det er snakk om, dersom bygningen har flere piper. Selv der eiendommen bare har én bygning eller én pipe i dag, kan det endre seg i fremtiden, enten ved at det bygges mer eller ved at eiendomsgrenser endres. Da er det viktig med en kartfesting av tiltaket. -
Er det riktig at ansvarlig søker kun har ansvar for at dokumentasjonen er med, mens prosjekterende har ansvar for at innholdet er riktig?
Svar: Ja, det stemmer i stor grad. Ansvarlig søker har ansvaret for at “søknaden inneholder nødvendige opplysninger for at kommunen skal kunne ta stilling til om tiltaket er i samsvar med bestemmelser og tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov” (Pbl. § 23-4). Ansvarlig prosjekterende har ansvaret for at prosjekteringen er “i samsvar med bestemmelser og tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov”. Men det er ikke absolutt alle opplysningene i en søknad som kommer fra prosjektering, så det er ikke alt innholdet som er de prosjekterendes ansvar. Eksempler på dette kan være opplysninger om at tiltaket er sikret lovlig atkomst, f.eks. gjennom privatrettslige rettigheter, eller at byggegrunnen er sikker.
Her må ansvarlig søker vite hvilke krav som gjelder for tiltaket, og dermed hva som må dokumenteres og hvordan, men det vil i mange tilfeller være tiltakshaver (som har det overordnede ansvaret i alle byggesaker) som må skaffe den nødvendige dokumentasjonen.
Måleregler og situasjonsplan
4. Skal avstand til vei måles fra veggliv eller fra kanten av takflaten/takutstikket?
Svar: Målereglene i TEK17 § 6-3 gjelder ikke for byggegrense mot offentlig vei. Ingen deler av bygningen kan krage ut over byggegrense mot offentlig vei eller gate. Avstanden skal altså måles fra kanten av takflaten eller andre utstikkende bygningsdeler.
5. Hva er regelen for når takutstikk må regnes med i avstand til nabo? (Er det ved 40 cm, 60 cm eller over 1 meter?)
Svar: Målereglene i TEK17 (§ 6-3) at “Dersom byggverket har utstikkende bygningsdeler økes avstanden tilsvarende det bygningsdelen stikker mer enn 1,0 m ut fra fasadelivet.” Det vil si at utstikkende bygningsdeler (som takutstikk) som er mindre enn 1,0 meter, ikke skal regnes med. For utstikkende bygningsdeler som er mer enn 1,0 meter, skal avstanden økes tilsvarende det bygningsdelen overskrider 1,0 meter. Har du et takutstikk på 1,2 meter, må bygningen altså ligge 4,2 meter fra nabogrensen.
Gebyrer og saksbehandling
Disse spørsmålene er besvart av Caroline Welle fra Byggesaksguiden.
6. Kan kommunen kreve gebyr for mangelbrev eller supplering av informasjon? Finnes det en lovparagraf som regulerer dette?
Svar: Plan- og bygningsloven § 33-1 regulerer at kommunen kan fastsette og kreve gebyr, blant annet for arbeidet med å behandle byggesøknader. Dette må gjøres gjennom å vedta en gebyrforskrift for kommunen, som skal følges når kommunen ilegger gebyr i de enkelte byggesakene. Gebyret skal ikke være høyere enn de nødvendige kostnadene kommunen har med slike saker (som en gjennomsnittsbetraktning, ikke for hver enkelt sak).
Arbeidet med å etterspørre mer opplysninger og gå gjennom suppleringer vil være en del av et slikt arbeid, og kan gebyrlegges enten spesifikt (som er pris per mangelbrev) eller som en del av det generelle gebyret ved vedtak. Det er opp til kommunen å velge hvilken løsning de ønsker når de utformer gebyrforskriften sin. For ordens skyld, så kan vi presisere at det å gi tilbakemeldinger som dette, om konkrete forhold i en konkret sak, går lengre enn den alminnelige veiledningsplikten etter forvaltningsloven (som handler om å gi generell veiledning om regelverket) og det er derfor ikke noe hinder i forvaltningsloven for å ta gebyr for mangelbrev.
7. Hvordan skiller man mellom et formelt mangelbrev (gebyrlagt) og en forespørsel om tilleggsinformasjon?
Svar: Dette er nok det samme, bare at man har kalt det to forskjellige ting.
Dispensasjoner og innsyn
8. Hvordan kan man få innsyn i naboens dispensasjoner hvis man mistenker at det bygges utover det som er lovlig?
Svar: Dokumenter i byggesaker er offentlige. Alle har rett til å se alle dokumenter i en byggesak, selv om man ikke er part i saken selv, så lenge det ikke finnes konkrete hjemler i offentlighetsloven til å unnta dokumentene fra offentligheten. Om kommunen ikke har dokumentene åpent tilgjengelig på nett, f.eks. på nettsiden eller gjennom en innsynsportal, kan du kontakte kommunen og be om å få dem tilsendt. Om kommunen ikke vil sende dem til deg, må de oppgi på hvilket grunnlag. Det er generelt svært få dokumenter i byggesaker som er unntatt offentlighet, og spesielt gjelder dette vedtakene.
Funksjonalitet i eByggesøk Proff og "Lag situasjonsplan"
Disse spørsmålene er besvart av Andrea Sørdal Wist fra Norkart og eByggesøk Proff
9. Hvis kommunen ber om en revidering av situasjonsplanen, må man betale for en helt ny plan, eller kan man redigere den man allerede har påbegynt?
Svar: Vi garanterer ikke at situasjonsplanen blir godkjent hos kommunen, selv om "Lag Situasjonsplan" gir deg et veldig godt utgangspunkt. For å unngå at du må starte helt på nytt dersom du skulle få mangler anbefaler vi å laste ned påtegningene (“Lagre”-funksjonen) før du fullfører bestillingen slik at du kan fortsette med samme utgangspunkt når du skal gjøre endringene dine. Påtegningene og koordinater lastes da ned i en json-fil som du kan laste opp igjen om du må starte en ny situasjonsplan.
10. Kan man hente ut koordinater for tiltaket direkte fra situasjonsplan-verktøyet?
Svar: Dersom du laster ned påtegningene som nevnt i spørsmålet over vil du få med koordinatene til situasjonsplanen i json-filen du får da.